Waterfront Temple: Ulun Danu Bratan (Bali del 3)

Om morgenen utforsket vi plantasjene som tilhørte hotellet vårt på en liten omvisning. I tillegg til mange kaffeplanter så vi også pasjonsfruktdyrking, som vi senere kjøpte på fruktmarkedet.

pasjonsfruktplante

Som alt her var det også et eget tempel på plantasjen. Denne besto av to helligdommer der det legges ut ofre tre ganger om dagen.

Bilen hadde ny clutch og så ved middagstid fortsatte vi til "tempelet på vannet", Ulun Danu Bratan. Dette tempelet er dedikert til Shiva og ble bygget i 1663 på og i vannet.

Der lærte vi mye om hinduismen som praktiseres på Bali. Det er for eksempel fire kaster, men de er mindre viktige enn i India - med mindre man ønsker å velge en ektefelle fra en annen kaste... Da ville de bekymrede foreldrene selvsagt gripe inn.

Fra fornavnene kan du se hvem som kommer fra hvilken kaste, slik at du kan avklare det rett fra innledningen med navn. For å gjøre dette nummererer balineserne barna sine. For eksempel kan en førstefødt bli kalt "den eldste", mens den andrefødte kan hete "den andre" eller "midtste", og den tredje kan hete "den yngste." Tallet fire er mindre heldig - navnet tilsier at det er en ganske uønsket etterfølger... Med neste barn starter tellingen på nytt fra begynnelsen.

Så dro vi til krydderbutikken. Frukt- og blomstermarked i Bedugul. Der fikk vi prøve all slags eksotisk frukt på en fruktbod, som vi så kjøpte til turistpris til tross for tøffe forhandlinger.

Ferden gikk videre sørover til Ubud, hvor vi skal overnatte de neste tre nettene. Veien dit var bare 50 km lang, men reisen tok nesten tre timer. Vi kjørte gjennom Ubud i omtrent en og en halv time fordi sentrum var en eneste trafikkork. Vi ble jevnlig forbikjørt til fots av ryggsekkturister mens vi strevde oss gjennom massen av biler og kryssende mopeder.

Så langt hadde vi bare sett lokalbefolkningen på mopeder, men det var også noen turister her som gladelig tutte gjennom de overfylte gatene. En moped gir fordelen av å kunne veve seg gjennom all trafikk, mens biler kun kan gjøre dette på bredere veier.

Det er til og med hjelmkrav for mopedister, men dette følges ikke alltid. Noen hjelmer ble også holdt i hånden. På Java hadde vi ofte sett hodeskjerf som erstatning for en hjelm... Menn hadde også baseballcapser som et alternativ.