#50 Ingen (klar) visjon

Så tirsdag la vi endelig i vei mot skogbrannen. Jeg synes alltid det er veldig spennende hvordan helikoptrene flyr i superfart over byen til sjøen og så raskt tilbake til bålet. Så langt har 7000 hektar brent (per 8. august 2023), men det var allerede betydelig mindre da jeg kjørte forbi. Nå hadde jeg blå himmel hele tiden igjen. Uansett grunn var jeg supertrøtt, så jeg måtte ta en liten lur og en ny pause. Det nesten kontinuerlige arbeidet har nok gjort seg gjeldende. Til slutt kom jeg til min neste destinasjon:

Castlegar

Søket etter en parkeringsplass var litt mer komplisert, siden campingplassen vi fant ville ha kostet $33/natt og det så jeg ikke. Etter et kort søk fant jeg et sted hvor jeg gjemte meg bak busker og greiner slik at jeg ikke kunne ses fra gaten og husene over gaten. Ellers er det ikke så mye å si om Castlegar, for denne byen er rett og slett kjedelig. Jeg trodde det var likt nabobyen Nelson, men langt ifra. Parken var kjedelig og turen var ikke preget av den beste utsikten, selv om fossen var fin. Dessverre ble knirkingen min på dekkene høyere og høyere, så jeg måtte besøke et verksted i byen. Mekanikeren fortalte meg da at dekkene mine fortsatt er i orden, men at noe på venstre forhjul må repareres snart. Jeg håper det varer i minst tre uker til 😅 Siden jeg ikke likte byen eller banen min, tenkte jeg at jeg kunne dra til Nelson siden jeg kjente denne byen litt fra før. Med appen hadde jeg funnet en campingplass som het "Secret Spot" og det var like hemmelig, for dette stedet fantes ikke, så dessverre dro jeg tilbake til Castlegar til det gamle stedet mitt.

Nelson

Men dagen etter dro vi direkte til Nelson. Mesteparten av tiden bare ruslet jeg langs gatene der i byen og stakk innom en butikk her og der. Et spesielt (etter min mening) morsomt sted var en fullstendig overfylt bokhandel som også var en frisørsalong med nøyaktig ett sete. Jeg har aldri sett en slik kombo før. Å, og så fant jeg en virkelig sjarmerende søppelbutikk.

Nelson har også en liten bypark designet i japansk stil da den er symbolsk for Nelsons partnerskap med en japansk by. Denne svært lille parken har en foss midt i Nelson. Dessverre fikk han besøk av folk som hørte på veldig høy musikk, så vi måtte tilbake til bilen. Min avreise skulle være senest kl. 15.00 da jeg ikke visste om min neste spontane plan ville fungere. For i stedet for å kjøre til neste by, var det bare flaks

Little Piece of Paradise Farm

Heldigvis hadde mine andre bønder fra i fjor tid, så jeg kunne tilbringe kvelden og til og med natten med dem. Det var veldig hyggelig å se henne igjen etter et år. Selvsagt var tilbakemeldingene til meg enda hyggeligere, siden begge har nå lagt merke til min nesten ett år lange endring.

Egentlig ville jeg bare innom for en kaffe, men jeg ble umiddelbart tilbudt en øl og siden det var ganske varmt, tenkte jeg at jeg kanskje kunne. bør ikke kjøre lenger eller i det minste bli der litt lenger. 😂 Etter den første ølen gikk vi ned til sauene, geitene og grisene og så inn i elva for en kort nedkjøling. Så kom foreldrene til jenta som hadde lekt med barna og vi pratet som vanlig over noen øl og jeg visste at i dag ville jeg bare krype inn i senga og ikke flytte på bilen. 😅

Med det korte besøket på min andre gård har jeg nådd et lite mål, for jeg ville besøke både min første og andre gård og igjen takke for året som har gått. Jeg utelot den tredje gården. Av to grunner:

1. Å leve i en måned med et absolutt minimum av ressurser var en veldig interessant opplevelse. Men denne unike opplevelsen er nok. 😅

2. Ville betydd en omvei og høyere kostnad for fergen så jeg bestemte meg for det.

Neste morgen, etter en solid frokost, fortsatte vi. Jeg tok en kort mellomlanding ved den 40 kilometer (!) lange Slocan Lake. Isabell og Robert hadde fortalt meg at det er et sted man kan hoppe utfor "klipper". Etter å ha funnet parkeringsplassen, gikk jeg langs en sti som delte seg i to retninger like etter at den startet. Selvfølgelig valgte jeg feil siden denne stien endte på ingen steder på en klippe. Så det gikk frem og tilbake til den andre turstien. Hele tiden lurte jeg på hvorfor det bare gikk oppover, før jeg etter rundt to kilometer visste svaret. Denne turstien var også feil og endte ved en fordømt høy klippe, hvor jeg foretrakk å ta et skritt tilbake. Da jeg ankom parkeringsplassen oppdaget jeg en annen sti, og siden den bare gikk ned bestemte jeg meg for å gi denne stien en siste sjanse, og riktignok kom jeg endelig frem til innsjøen. 😌 Jeg vil sammenligne den høyeste klippen jeg hadde sett med et tårn på rundt tre meter. Det som imidlertid var uvanlig med det var at det var et lite "basseng" hvor du kunne stå opp til knærne og deretter gikk du i vannet til "avgrunnen", som er bare hundrevis av meter nedoverbakke (innsjøen er ca. 100 meter dyp). .300 meter dyp), fordi denne innsjøen er en av de dypeste i Canada. (Det er jeg sikker på at jeg skrev da.) Derfor likte jeg ikke å hoppe "ned" der i det hele tatt. 😁 Den korte forfriskningen var fortsatt god og nå fortsatte vi. På vei til neste by måtte jeg bruke ferge og mens jeg ventet på fergen la jeg merke til at utsikten var alt annet enn klar. Siden det heller ikke ble bedre, visste jeg at neste skogbrann ville vente på meg på mitt neste sted.

Revelstok

Sist besøkt av den engelske kongefamilien, dronning Elizabeth II, i 1958, er denne lille turistbyen vakker! Hun har en så veldig gammel nordamerikansk stil, og jeg synes bare den er vakker. Dessverre gikk jeg litt for lenge gjennom byen, siden alle museene allerede har stengt klokken 17 og jeg var mer forberedt på klokken 19 eller 20. 😅 Parken i byen var ikke overkommelig, for for det første var den ikke spennende og for det andre var den rett og slett dekket av mygg, så jeg måtte si opp relativt raskt. Man kunne imidlertid se skogbrannen fra parkeringsplassen, som virket ganske liten. Dagen etter dro vi til Mount Revelstoke National Park. Ved ankomst ble jeg fortalt at jeg kanskje måtte vente en time til en og en halv time på toppen for å komme til den øverste parkeringsplassen. Jeg kjøpte også et årskort for rundt $73, siden det betaler seg selv etter bare noen få besøk i nasjonalparkene (minst $10/park). Vel på toppen var det egentlig å vente, for først når en bil kom ned ovenfra fikk en annen bil kjøre opp. På grunn av tørken var det ikke tillatt å parkere ved kantstein og kun 50 plasser var ledige på toppen. Heldigvis var det noen reisende som ikke hadde lyst, så fem biler foran meg i kø rygget ut. Ti flere biler måtte ventes på og så etter 01:40 var tiden kommet: Jeg fikk kjøre opp. Den mulige ekstra fotturen, hvis jeg hadde parkert bilen nedenfor, ville jeg aldri ha klart å gjøre på 1:40 t, siden det fortsatt var et godt stykke å kjøre. Jeg har den største respekt for en eldre parkarbeider som syklet opp hele fjellet for å jobbe der.

Vel på toppen var det på tide å begynne å gå. Målet mitt var to innsjøer: Miller Lake og Eva Lake. Etter ca 01:45 ankom jeg Miller Lake. Selv om det var veldig røykfylt, var det et fantastisk syn. De fjellene. Det er imponerende hvilken skjønnhet naturen har i vente. Når du ankom innsjøen, var den første tingen å gjøre å "forurense" innsjøen. Jeg kjølte ned føttene og siden det var over 30°C svettet jeg ganske dårlig. 🥵 Jeg så også de gode gamle Nøtteknekkerne og Grey Jays der for første gang siden Tatla Lake. Etter å ha tatt en liten pause ved innsjøen, dro jeg videre til neste innsjø. Eva-sjøen er oppkalt etter en lærer som vandret i fjellet med søsteren sin i tre (!) uker (jeg aner ikke hvordan de reiste, med alle reiseredskapene 😅) og hun oppdaget innsjøen, som senere ble oppkalt etter henne .

Så gikk det tilbake igjen. Jeg var i stand til å se fire murmeldyr som solte seg og lekte, det var søtt. I tillegg siden det knapt fantes ville dyr, bortsett fra noen få fugler. Jeg trodde virkelig jeg skulle se mer.

Så på søndag var det på tide å gå videre. Mitt neste mål bør ta meg lenger øst.

gylden

Fun fact: Selv om denne byen fortsatt er i British Columbia, har jeg allerede krysset en av Canadas seks (!) tidssoner. Så tidsforskjellen er bare åtte timer. 😎

Her fant jeg en campingplass som var full av helgecampere, så jeg var heldig som fikk en plass til. Innflygingen var imidlertid preget av jettegryter, så det tok meg omtrent ti minutter de siste to kilometerne. Jeg ville ikke gjøre denne turen til bilen min igjen den dagen, så jeg ble der foreløpig. Siden en helt klar elv renner langs her, tok jeg tak i den engelske Ringenes Herre-boken og satte meg ved vannet. Det var bare så kult. Rett foran meg skogen som grenser til elven. Solnedgangen bak trærne og alt i rødt lys. Dette punktet har en så enorm bedervet ettersmak. Røyken gir deg et rødlig dagslys hele dagen, som nesten kan sammenlignes med soloppgang eller solnedgang. Det er derfor alt ser så vakkert ut, det er bare utrolig trist, for du vet at hele skogen står i brann.

På mandag dro vi til en foss. Turen var ikke en overveiende vanskelig tur, så jeg kom til toppen raskere enn jeg trodde. Jeg elsker fossefall, de viser rett og slett denne naturlige kraften til vann på en så utrolig imponerende måte. Dette volumet altså. Det er ingen måte du kan ta en power nap der. 😂 Etter at jeg var der nede igjen uten å ha sett bjørn, ville jeg egentlig til en hengebro, men det ville kostet 33$. Siden jeg ikke så denne prisen for en bro, gikk den tilbake igjen. Om kvelden gikk et tordenvær forbi i det fjerne og noen dråper kom ned. Tirsdag og dermed min siste dag i dette området var preget av regn. Det har også avkjølt seg voldsomt, fra 30 °C om kvelden til 13 °C om morgenen. 🥶 I kombinasjon med regnet resulterte dette i en fin våt og kald blanding. I Golden så jeg på en annen bro som liksom skal være spesiell, men på grunn av det ekle været gikk jeg bare raskt over den en gang. Så dro vi til den veldig kjedelige byparken, hvor eneste "høydepunkt" var helikopteret som landet på motsatt flyplass.

I Glacier National Park, ca. 45 minutter unna, var det en kort fottur til en foss, og etter det ville jeg ta en lengre tur til. "Hike" til fossen var på ca 15 minutters gange, selv om fossen selvfølgelig fortsatt var imponerende. Det ble imidlertid enda våtere der, så jeg tok bare korte bilder. Det varmet så opp til hele 20°C og det begynte å bli tåkete, så jeg var allerede litt svett på vei tilbake. På grunn av været vet jeg hvor sakte klærne tørker, så jeg bestemte meg for den andre turen. Til det ble bilturen litt «for ingenting», siden det mer bare var en tur. Egentlig har jeg ingen problemer med slike bilturer, for landskapet er utrolig vakkert. Nå er det slik at jeg i flere dager kun har kunnet se fjellene i kontur, fordi de enten er gjemt bak røyk eller regnskyer. Det er litt irriterende. Jeg håper bare at mitt neste sted blir litt røykfritt, slik at jeg kan nyte det lokale landskapet mer.

Røykfylte hilsener

Samuel 🤟

PS Aner ikke hvorfor, men det siste innlegget mitt ble klikket 450 ganger?! Hu h Jeg kjenner ikke så mange mennesker engang :D