Av forkullede trær og stengte stier

Selv om vi som samfunn regelmessig glemmer det: klimaendringer eksisterer virkelig! Og ikke bare i juli og august – for en overraskelse! Men formet av et miljø som i det minste ignorerer menneskeskapte klimaendringer, men også jevnlig benekter det, krever det nådeløs erfaring for å slippe elendigheten inn i hjertet ditt.

Alle som har vært i Pravčická brána (Prebischtor) for år siden, alternativt et annet sted i det bøhmiske eller saksiske Sveits og nå ønsker å ta en tur fra Hřensko igjen, vil ikke bare se mye brent skog, men også Edmundsklamm kunne se fottur eller flåte mer. Andre turstier i Böhmen Sveits er også stengt – og med god grunn, på grunn av den ekstreme varmen under fjorårets skogbrann, har sandsteinen blitt porøs, stiene har delvis sklidd og det er fare for fallende steiner eller fallende trær.

Vi må nå regne med tørke, ekstrem nedbør og skogbranner hvert år. Å avverge klimaendringer er noe vi sannsynligvis kan klare oss uten – 1,5 graders mål eller ikke.

Den gode nyheten er at mange mennesker jobber hardt for å forberede samfunnet på disse nye realitetene:

• Forskere jobber med tidlig skogbranndeteksjonssystemer som er billige og enkle å produsere
• Statsskogene og sivilsamfunnsaktørene, som «Fjellskogsprosjektet», konverterer hektar for hektar skog for å introdusere klimatilpassede treslag og dermed gjøre skogen som helhet mer motstandsdyktig mot skadedyr og tørke.
• Det utarbeides varmehandlingsplaner for å gjøre perioder med ekstremt høye temperaturer i urbane områder mer utholdelig
• Flomsikringstiltak sammen med overflateavtetting, tak- og fasadegrønning hjelper ved store nedbørsmengder
• Natur- og miljøvernorganisasjoner gjennomfører svært praktiske prosjekter og tilbyr utdanningsmuligheter
• Frivillige er opplært til å bli eksperter i å bekjempe skogbranner og trener nå også frivillige brannvesen
• Myrer fuktes på nytt for å binde CO2 og forhindre langvarig ulmende torvbranner

Så mye skjer allerede. Vi må imidlertid ikke glemme at vi har jobbet mot klimakrisen i generasjoner. Det vil også være en generasjonsoppgave å tilpasse seg effektene av klimaendringene. Det krever tålmodighet og langsiktig engasjement – vi har rett og slett ikke råd til å reforhandle prioriteringen av miljøvern og klimatilpasning hvert fjerde år. Vi må lære å leve med naturen igjen, i stedet for å prøve å dominere den. En god del ydmykhet og vissheten om at vi bare er gjester på jorden ville absolutt gjort oss godt her som samfunn.